Page images
PDF
EPUB

bet; og Stibet var strax ved Landet, som de fore hen til.

22. Den anden Dag, da Folket, som stod paa hiin Side Søen, faae, at in tet andet Skib var der, uden det ene, som hans Disciple vare traadte ind i, og at JEsus ifte var traadt med sine Disciple ind i Skibet, men at hans Disciple alene vare farne bort,

23. men der kom andre Skibe fra Tiberias nær Stedet, hvor de aade Brødet, efterat HErren havde gjort Taksigelse

24. der Folket nu faae, at JEsus ikke var der, ei heller hans Disciple, traadte og de ind i Skibene, og kom til Capernaum, og søgte efter JEsum.

25. Og der de fandt ham paa hiin Side Soen, sagde de til ham: Rabbi! naar er du kommen hid?

26. JEsus svarede dem, og sagde: fandelig, sandelig siger jeg eder: I søge mig, ifte fordi I faae Tegn, men fordi I aade af Brødene, og bleve mætte.

27. Arbeider ikke for den Mad, som er forgjengelig, men for den Mad, som varer til et evigt Liv, hvilken Mennestens Søn skal give eder; thi ham haver Faderen, nemlig Gud, befeglet.

28. Da sagde de til ham: hvad skulle vi gjøre, at vi kunne gjøre Guds Gjerninger?

29. JEsus svarede, og fagde til dem: dette er Guds Gjerning, at I sfulle troe paa den, som han udsendte.

30. Da sagde de til ham: hvad gjør bu for et Tegn, at vi kunne see (det), og troe dig? hvað Gjerning gjør du?

31. Vore Fædre aade Manna i Ørfen, som strevet er: han gav dem Brød af Himmelen at æde.

32. Da sagde JEsus til dem: san

him into the ship: and immediately the ship was at the land whither they went.

22 T The day following, when the people which stood on the other side of the sea saw that there was none other boat there, save that one whereinto his disciples were entered, and that Jesus went not with his disciples into the boat, but that his disciples were gone away alone;

23 (Howbeit there came other boats from Tiberias nigh unto the place where they did eat bread, after that the Lord had given thanks :)

24 When the people therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they also took shipping, and came to Capernaum, seeking for Jesus.

25 And when they had found him on the other side of the sea, they said unto him, Rabbi, when camest thou hither?

26 Jesus answered them and said, Verily, verily, I say unto you, Ye seek me, not because ye saw the miracles, but because ye did eat of the loaves, and were filled.

27 Labour not for the meat which

perisheth, but for that meat which endureth unto everlasting life, which the Son of man shall give unto you: for him hath God the Father sealed.

28 Then said they unto him, What shall we do, that we might work the works of God?

29 Jesus answered and said unto them, This is the work of God, that ye believe on him whom he hath sent.

30 They said therefore unto him, What sign shewest thou then, that we may see, and believe thee? what dost thou work?

31 Our fathers did eat manna in the desert; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.

32 Then Jesus said unto them,

delig, sandelig siger jeg eder: Moses | Verily, verily, I say unto you, Moses gave you not that bread from heaven ; but my Father giveth you the true bread from heaven.

gav eder iffe det Brød af Himmelen; men min Fader giver eder det Brød af Himmelen, som er det sande.

33. Thi Guds Brød er det, som kommer ned af Himmelen, og giver Verden Liv.

34. Da sagde de til ham: Herre! giv os altid dette Brød.

33 For the bread of God is he which cometh down from heaven, and giveth life unto the world. 34 Then said they unto him, Lord, evermore give us this bread. 35 And Jesus said unto them, I

35. Men JEsus sagde til dem: jeg er det Livsens Brød; hvo, som fom-am the bread of life: he that com

mer til mig, skal ikke hungre; og hvo, som troer paa mig, skal aldrig tørste.

36. Men jeg haver sagt eder, at I have feet mig, og troe dog iffe.

37. Alt, hvad min Fader giver mig, ffat fomme til mig; og den, som kommer til mig, skal jeg ingenlunde støde

ud.

38. Thi jeg er kommen ned af Himmelen, ifte for at jeg skal gjøre min Villie, men hans Villie, som mig udsendte.

39. Men dette er Faderens Villie, som mig udsendte, at jeg skal Intet miste af alt det, som han haver givet mig; men jeg skal opreise det paa den hderste Dag.

40. Thi det er hans Villie, som mig udsendte, at hver den, som feer Sønnen, og troer paa ham, skal have et evigt Liv; og jeg skal opreise ham paa den yderste Dag.

41. Da knurrede Jøderne imod ham, fordi han sagde jeg er det Brød, som kom ned af Himmelen.

eth to me, shall never hunger; and he that believeth on me, shall never thirst.

36 But I said unto you, that ye also have seen me, and believe

not.

37 All that the Father giveth me, shall come to me; and him that cometh to me, I will in no wise

cast out.

38 For I came down from heaven, not to do mine own will, but the will of him that sent me.

39 And this is the Father's will which hath sent me, that of all which he hath given me, I should lose nothing, but should raise it up again at the last day.

40 And this is the will of him that sent me, that every one which seeth the Son, and believeth on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day.

41 The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which came down from heaven.

42. Og de sagde: er ikke dette JEsus, 42 And they said, Is not this JeJosephs Son, hvis Fader og Moder visus the son of Joseph, whose father kjende? hvorledes siger da denne: jeg er kommen ned af Himmelen?

43. Derfor svarede JEfus, og sagde til dem: fnurrer ikke iblandt hveranbre!

44. Ingen kan komme til mig, uden Faderen, som mig udsendte, faaer draget ham; og jeg skal opreise ham paa den yderste Dag.

45. Der er sfrevet i Propheterne: og

and mother we know? how is it then he saith, I came down from heaven?

43 Jesus therefore answered and said unto them, Murmur not among yourselves.

44 No man can come to me, except the Father which hath sent me draw him: and I will raise him up at the last day.

45 It is written in the prophets,

de skulle alle blive underviste af Gud. | And they shall be all taught of

Hver derfor, som hører af Faderen, og lærer, fommer til mig.

46. Jtte at Nogen haver feet Faderen, uden den, som er af Gud, han haver feet Faderen.

47. Sandelig, sandelig siger jeg eder: hvo, som troer paa mig, haver et evigt Liv.

48. Jeg er det Livsens Brød. 49. Eders Fædre aade Manna i Ørkenen, og døde.

50. Dette er det Brød, som kommer ned af Himmelen, at man skal æde af det, og iffe døe.

51. Jeg er det levende Brød, som kom ned af Himmelen, om Nogen æder af dette Brød, han skal leve til evig Tid; og det Brød, som jeg vil give, er mit Kjød, hvilket jeg vil give for Verdens Liv.

52. Da kivedes Jøderne indbyrdes, og fagde: hvorledes kan denne give os sit Kjød at æde?

53. Derfor fagde JEsus til dem: fandelig, sandelig siger jeg eder: derfom I iffe æde Menneskens Søns Kjød, og driffe hans Blod, have I ikke Livet i eder.

54. hbo, som æder mit Kjød, og drifter mit Blod, haver et evigt Liv; og jeg skal opreise ham paa den yderste Dag.

55. Thi mit Kjød er sandelig Mad, og mit Blod er sandelig Drikke.

56. Hvo, som æder mit Kjød, og drifter mit Blod, han bliver i mig, og jeg i ham.

57. Ligesom den levende Fader udsendte mig, og jeg lever ved Faderen; ligesaa stal og den, som mig æder, leve ved mig.

58. Dette er det Brød, som er kommen ned af Himmelen: ikke som eders Fædre aade Manna, og døde. Hvo, som æder dette Brød, skal leve evinde ligen.

59. Dette sagde han i en Synagoge, der han lærte i Capernaum.

60. Hvorfor mange af hans Disciple,

God. Every man therefore that hath heard, and hath learned of the Father, cometh unto me.

46 Not that any man hath seen the Father, save he which is of God, he hath seen the Father.

47 Verily, verily, I say unto you, He that believeth on me hath everlasting life.

48 I am that bread of life. 49 Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.

50 This is the bread which cometh down from heaven, that a man may eat thereof, and not die.

51 I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world.

52 The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us his flesh to eat?

53 Then Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, ye have no life in you.

54 Whoso eateth my flesh, and drinketh my blood, hath eternal life; and I will raise him up at the last day.

55 For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.

56 He that eateth my flesh, and drinketh my blood, dwelleth in me,

and I in him.

57 As the living Father hath sent me, and I live by the Father: so he that eateth me, even he shall live by me.

58 This is that bread which came down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: he that eateth of this bread shall live for ever.

59 These things said he in the synagogue, as he taught in Caper

naum.

60 Many therefore of his disci

der de det hørte, sagde: denne er en ples, when they had heard this, haard Tale, hvo kan høre ham? said, This is an hard saying; who can hear it?

61. Men der JEsus vidste ved ftg selv, at hans Disciple knurrede over dette, sagde han til dem: forarger dette eder?

62. Om I da faae at see, at Mennestens Søn farer op (did), hvor han var før?

63. Det er Aanden, som levendegjør, Kjødet gavner intet; de Ord, som jeg taler til eder, ere Aand, og ere Liv.

64. Men der ere Nogle af eder, som ifte troe. Thi JEfus vidste fra Begyndelsen af, hvilke de vare, som iffe troede, og hvo det var, som vilde forraade ham.

65. Og han sagde: derfor fagde jeg eder, at Ingen kan komme til mig, uden det er givet ham af min Fader.

66. Fra den Tid gik mange af hans Disciple tilbage, og vandrede ikke mere 1 omkring med ham.

67. Derfor fagde JEsus til de Tolv: monne og I ville gaae bort?

68. Da svarede Simon Petrus ham: HErre! hvem skulle vi gaae hen til? du haver det evige Livs Ord.

69. Og vi have troet og erkjendt, at du er Christus, den levende Guds Søn.

70. JEsus svarede dem: haver jeg ikke udvalgt eder Tolv, og en af eder er en Djævel?

71. Men han talede om Judas, Simons (Son) Ischarioth; thi han var den, som siden forraadte ham, og var een af de Tolv.

7. Capitel.

derefter drog Jesus omring Galilæa; thi han vilde ikke drage omkring i Judæa, fordi Jøderne søgte at slaae ham ihjel.

2. Men Jødernes Høitid, Løvsalernes Fest, var nær.

3. Da sagde hans Brødre til ham: drag bort herfra, og gak til Judæa, at

61 When Jesus knew in himself that his disciples murmured at it, he said unto them, Doth this offend you?

62 What and if ye shall see the Son of man ascend up where he was before?

63 It is the Spirit that quickeneth; the flesh profiteth nothing: the words that I speak unto you, they are spirit, and they are life.

64 But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who should betray him.

65 And he said, Therefore said I unto you, that no man can come unto me, except it were given unto him of my Father.

66 ¶ From that time many of his disciples went back, and walked no more with him.

67 Then said Jesus unto the twelve, Will ye also go away? 68 Then Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go thou hast the words of eternal life.

?

69 And we believe, and are sure that thou art that Christ, the Son of the living God.

70 Jesus answered them, Have not I chosen you twelve, and one of you is a devil?

71 He spake of Judas Iscariot the son of Simon: for he it was that should betray him, being one of the twelve.

CHAPTER VII.

AFTER these things Jesus walk

ed in Galilee: for he would not walk in Jewry, because the Jews sought to kill him.

2 Now the Jews' feast of tabernacles was at hand.

3 His brethren therefore said unto him, Depart hence, and go into

og (der) dine Disciple kunne see dine | Judea, that thy disciples also may Gjerninger, som du gjør. see the works that thou doest.

4. Thi Ingen gjør Noget i Løndom, og søger dog selv at være berømt; dersom du gjør faadanne Ting, da aabenbar dig for Verden.

5. Thi hans Brødre troede ikke heller paa ham.

6. Da sagde JEsus til dem: min Tid er iffe endnu kommen; men eders Tid er stedse forhaanden.

7. Verden kan ikke hade eder; men den hader mig, fordi jeg vidner om den, at dens Gjerninger ere onde.

8. Gaaer I op til denne høitid; jeg vil iffe endnu gaae op til denne Hoitid, thi min Tid er ikke endnu opfyldt. 9. Men der han havde sagt dette til dem, blev han i Galilæa.

10. Men der hans Brødre vare gangne op, da gik han og selv op til Høitiden, iffe aabenbare, men som i Løndom.

11. Da ledte Jøderne efter ham paa Høitiden, og sagde: hvor er han? 12. Og der var en stor Murren om ham iblandt Folket; Nogle sagde: han er god; men Andre sagde: nei han forfører Folket.

13. Dog talede Ingen frit om ham, af Frygt for Jøderne.

14. Men der det nu var midt i Høitiden, gif JEsus op i Templet og lærte.

4 For there is no man that doeth any thing in secret, and he himself seeketh to be known openly. If thou do these things, shew thyself to the world.

5 (For neither did his brethren believe in him.)

6 Then Jesus said unto them, My time is not yet come: but your time is always ready.

7 The world cannot hate you; but me it hateth, because I testify of it, that the works thereof are evil.

8 Go ye up unto this feast: I go not up yet unto this feast; for my time is not yet full come.

9 When he had said these words unto them, he abode still in Galilee. 10 T But when his brethren were gone up, then went he also up unto the feast, not openly, but as it were in secret.

11 Then the Jews sought him at the feast, and said, Where is he?

12 And there was much murmuring among the people concerning him: for some said, He is a good man: others said, Nay; but he deceiveth the people.

13 Howbeit, no man spake openly of him, for fear of the Jews.

14 T Now about the midst of the feast, Jesus went up into the temple and taught.

15. Og Jøderne forundrede, sig, og 15 And the Jews marvelled, say. sagde: hvorledes kjender denne Strif-ing, How knoweth this man letters, terne, da han ikke er lærd? having never learned?

16. Derfor svarede JEsus dem, og sagde: min Lærdom er ikke min, men hans, som mig udsendte.

17. Dersom Nogen vil gjøre hans Billie, han skal fjende, om Lærdommen er af Gud, eller om jeg taler af mig felv.

18. Hvo, som taler af sig selv, søger sin egen re; men hvo, som søger hans LEre, som ham udsendte, han er fanddru, og Uret er ikke i ham.

19. Haver ifte Moses givet eder Lo

16 Jesus answered them, and said, My doctrine is not mine, but his that sent me.

17 If any man will do his will, he shall know of the doctrine, whether it be of God, or whether I speak of myself.

18 He that speaketh of himself, seeketh his own glory: but he that seeketh his glory that sent him, the same is true, and no unrighteousness is in him.

19 Did not Moses give you the

« PreviousContinue »