Page images
PDF
EPUB

den Kalk, som jeg drikker, og tøbes med | drink of the cup that I drink of? den Daab, som jeg døbes med?

39. Men de sagde til ham: vi kunne. Men JEsus sagde til dem: I skulle vel drikke den Kalf, som jeg drikker, og døbes med den Daab, som jeg døbes med;

40. men at sidde ved min høire og ved min venstre Side, hører ikke mig til at give Nogen, uden dem, som det er beredt.

41. Og der de Ti hørte det, begyndte de at blive vrede paa Jakobus og Johannes.

42. Da kaldte JEfus dem til sig, og sagde til dem: I vide, at de, der ansees som Folkenes Regenter, herste over dem, og de Store iblandt dem bruge Myndighed over dem.

43. Men det skal ikke være saa iblandt eder, men hvo, som vil være stor iblandt eder, skal være eders Tjener.

44. Og hvo, som vil blive den hpperste iblandt eder, skal være alles Træl.

45. Thi og Mennestens Søn er iffe kommen for at lade sig tjene, men for at tjene, og at give sit Liv til en Igienløsnings Betaling for Mange.

46. Og de fom til Jericho, og der han gik ud af Jericho tilligemed fine Disciple og meget Folk, fad Timai | Søn, Bartimeus den Blinde, ved Veien og tiggede.

47. Og der han hørte, at det var JEsus den Nazaræer, begyndte han at raabe og sige: JEsu, du Davids Søn, forbarm dig over mig!

48. Og mange truede ham, at han sfulde tie; men han raabte meget mere: du Davids Søn, forbarm dig over mig!

49. Og JEsus stod stille, og sagde, de sfulde kalde ham; og de kaldte den Blinde, og sagde til ham: vær frimodig, staae op, han kalder ad dig.

50. Men han kastede sin Overkjortel, stod op, og kom til JEsum.

and be baptized with the baptism that I am baptized with?

can.

39 And they said unto him, We And Jesus said unto them, Ye shall indeed drink of the cup that I drink of; and with the baptism that I am baptized withal shall ye be baptized:

40 But to sit on my right hand and on my left hand, is not mine to give; but it shall be given to them for whom it is prepared.

41 And when the ten heard it, they began to be much displeased with James and John.

42 But Jesus called them to him, and saith unto them, Ye know that they which are accounted to rule over the Gentiles, exercise lordship over them; and their great ones exercise authority upon them. 43 But so shall it not be among you: but whosoever will be great among you, shall be your minister: 44 And whosoever of you will be the chiefest, shall be servant of all.

45 For even the Son of man came not to be ministered unto, but to minister, and to give his life a ransom for many.

46 T And they came to Jericho : and as he went out of Jericho with his disciples, and a great number of people, blind Bartimeus, the son of Timeus, sat by the highway side begging.

47 And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, thou son of David, have mercy on me.

48 And many charged him that he should hold his peace: but he cried the more a great deal, Thou son of David, have mercy on me.

49 And Jesus stood still, and commanded him to be called: and they call the blind man, saying unto him, Be of good comfort, rise; he calleth thee.

50 And he, casting away his garment, rose, and came to Jesus.

51. Og JEsus svarede, og sagde til| ham: hvad vil du, at jeg skal gjøre dig? men den Blinde sagde til ham: Nabboni! at jeg kan vorde seende.

52. Men JEsus sagde til ham: gat bort, din Troe haver frelst dig. Og stray blev han seende, og fulgte JEsum paa Veien.

11. Capitel.

g der de kom nær til Jerufalem,

til Bethphage, og Bethanien ved Oliebjerget, sendte han to af sine Disciple, og sagde til dem:

2. Gaaer bort til den Bye, som ligger for eder; og stray naar I komme ind i den, skulle I finde et Føl bundet, paa hvilket intet Menneske haver det; løser det, og fører det hid.

51 And Jesus answered and said unto him, What wilt thou that I should do unto thee? The blind man said unto him, Lord, that I might receive my sight.

52 And Jesus said unto him, Go thy way; thy faith hath made thee whole. And immediately he received his sight, and followed Jesus in the way.

CHAPTER XI.

Jerusalem, unto Bethphage,

ND when they came nigh to

and Bethany, at the mount of Olives, he sendeth forth two of his disciples,

2 And saith unto them, Go your way into the village over against you: and as soon as ye be entered sid-into it, ye shall find a colt tied, whereon never man sat; loose him, and bring him.

3. Og dersom nogen siger til eder: hvorfor giøre I dette? da siger, at HErren haver det behov, saa skal han strag sende det hid.

4. Men de gif hen, og fandt Follet bundet ved Døren udenfor paa Veisfjellet, og løste det.

5. Og nogle af dem, som der stode, sagde til dem: hvað gjøre I, at I lose Follet?

6. Men de fagde til dem, ligesom JEfus havde befalet; og de lode dem gaae.

7. Og de forte Føllet til JEfum, og lagde deres klæder derpaa; og han satte sig derpaa.

8. Men mange bredte deres Klæder paa Veien; men andre huggede Grene af Træerne, og strøede paa Veien.

9. Og de, som gik foran, og de, som fulgte, raabte og sagde: Hosanna! velsignet være den, som kommer i Errens Navn!

10. Velsignet være vor Faders, Davids Rige, som kommer i HErrens Navn; Hosanna i det Høieste!

3 And if any man say unto you, Why do ye this? say ye that the Lord hath need of him; and straightway he will send him hither.

4 And they went their way, and found the colt tied by the door without, in a place where two ways met; and they loose him.

5 And certain of them that stood there said unto them, What do ye, loosing the colt?

6 And they said unto them even as Jesus had commanded: and they let them go.

7 And they brought the colt to Jesus, and cast their garments on him; and he sat upon him.

8 And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strewed them in the way.

9 And they that went before, and they that followed, cried, saying, Hosanna: Blessed is he that cometh in the name of the Lord.

10 Blessed be the kingdom of our father David, that cometh in the name of the Lord: Hosanna in the highest.

11. Og JEsus gik ind i Jerusalem, og i Templet, og da han havde beseet alle Ting, gif han, der det allerede var Aftens Tid, ud til Bethanien med de Tolv.

12. Og den anden Dag, der de git ud fra Bethanien, hungrede han.

13. Og da han saae et Figentræe langt borte, som havde Blade, traadte han til, om han kunde finde Noget derpaa; og der han kom til det, fandt hau Intet uden Blade; thi det var itte Figen-Tid.

14. Og JEsus svarede, og sagde til det: nu skal Ingen æde Frugt mere af dig evindelig, og hans Disciple hørte det.

15. Og de kom til Jerusalem, og JEsus gik ind i Templet, og begyndte at uddrive dem, som solgte og kjøbte i Templet; og Verelerernes Borde og Duekræmmernes Stole stødte han om.

16. Og han tilstedte ikke, at nogen bar et Kar igjennem Templet.

17. Og han lærte, og sagde til dem: er der iffe sfrevet: mit Huus skal kaldes et Bedehuus for alle Folt? men I have gjort en Røverkule deraf.

18. Og de Skriftkloge og ypperste= Præfter hørte det, og søgte, hvorledes de funde omfomme ham; thi de frygtede for ham, eftersom alt Folket forundrede sig saare over hans Lærdom. 19. Og da det var blevet Aften, gif han ud udenfor Staden.

20. Og da de om Morgenen git forbi, faae de, at Figentræet var visnet fra Rødderne af.

21. Og da Peder kom det ihu, sagde han til ham: Rabbi! see, Figentræet, det du forbandede, er visnet.

22. Og JEsus svarede, og sagde til dem: haver Troe til Gud.

23. Thi sandelig siger jeg eder, at hvo, som vilde sige til dette Bjerg: Løft dig op, og kast dig i Havet, og ikke

11 And Jesus entered into Jerusalem, and into the temple: and when he had looked round about upon all things, and now the eventide was come, he went out unto Bethany, with the twelve.

12 And on the morrow, when they were come from Bethany, he was hungry.

13 And seeing a fig-tree afar off, having leaves, he came, if haply he might find any thing thereon: and when he came to it, he found nothing but leaves: for the time of figs was not yet.

14 And Jesus answered and said unto it, No man eat fruit of thee hereafter for ever. And his dis ciples heard it.

15 ¶ And they come to Jerusalem: and Jesus went into the temple, and began to cast out them that sold and bought in the temple, and overthrew the tables of the money-changers, and the seats of them that sold doves;

16 And would not suffer that any man should carry any vessel through the temple.

17 And he taught, saying unto them, Is it not written, My house shall be called, of all nations, the house of prayer? but ye have made it a den of thieves.

18 And the scribes and chief priests heard it, and sought how they might destroy him: for they feared him, because all the people was astonished at his doctrine. 19 And when even was come, he went out of the city.

20 T And in the morning, as they passed by, they saw the fig-tree dried up from the roots.

21 And Peter calling to remembrance, saith unto him, Master, behold, the fig-tree which thou cursedst is withered away.

22 And Jesus answering, saith unto them, Have faith in God. 23 For verily I say unto you, That whosoever shall say unto this mountain, Be thou removed,

[blocks in formation]

26. Men dersom I ikke forlade, sfal eders Fader, som er i Himlene, ei heller forlade eder eders Overtrædelser.

27. Og de fom atter til Jerusalem, og der han gik i Templet, kom de Ypperste-Præster og Skriftkloge, og de Eldste til ham.

28. Og de sagde til ham: af hvad Magt gjør du disse Ting? og hvo haver givet dig denne Magt, at du gjør disse Ting?

29. Men JEsus svarede, og sagde til dem: jeg vil ogfaa spørge eder om en Ting, og svarer mig, saa vil jeg og fige eder, af hvad Magt jeg gjør disse Ting.

30. Johannis Daab, var den af Himmelen, eller af Mennesker? svarer mig.

31. Og de tænkte ved sig selv, og sagde: fige vi: den var af Himmelen, da siger han: hvi troede I ham da iffe?

32. Men sige vi: den var af Mennesker, da frygtede de for Folket; thi alle holdt Johannes for i Sandhed at være en Prophet.

33. Og de svarede, og sagde til JEsum: vi vide iffe. Og JEsus svarede, og fagde til dem: saa siger jeg eder heller ifte, af hvad Magt jeg gjør disse Ting.

12. Capitel

[ocr errors]

and be thou cast into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that those things which he saith shall come to pass; he shall have whatsoever he saith. 24 Therefore I say unto you, What things soever ye desire when ye pray, believe that ye receive them, and ye shall have them.

25 And when ye stand praying, forgive, if ye have aught against any: that your Father also which is in heaven may forgive you your trespasses.

26 But if ye do not forgive, neither will your Father which is in heaven forgive your trespasses.

27 And they come again to Jerusalem: and as he was walking in the temple, there come to him the chief priests, and the scribes, and the elders,

28 And say unto him, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority to do these things?

29 And Jesus answered and said unto them, I will also ask of you one question, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things.

30 The baptism of John, was it from heaven, or of men? answer

me.

31 And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say, Why then did ye not believe him?

32 But if we shall say, Of men; they feared the people: for all men counted John, that he was a prophet indeed.

33 And they answered and said unto Jesus, We cannot tell. And Jesus answering saith unto them, Neither do I tell you by what authority I do these things.

CHAPTER XII.

AND he began to speak unto

them by parables. A certain

9 han begyndte at sige til dem bed Lignelser: Et Menneske plantede en Viingaard, og gjorde et Gjerde der-man planted à vineyard, and set

om, og grov en Perse, og byggede et Taarn, og leiede den til Viingaardsmænd, og drog udenlands.

2. Og han sendte en Tjener til Viingaardsmændene, der Tiden kom, at han hos Viingaardsmændene sfulde modtage af Viingaardens Frugt.

3. Men de toge, og sloge ham, og lode ham gaae tomhændet fra sig. 4. Og han sendte atter en anden Tjener til dem, og denne sloge de med Etene, og saarede hans Hoved, og lode ham gaae forhaanet fra sig.

5. Og han sendte atter en anden, og ham sloge de ihjel, og mange andre; somme sloge de, men somme dræbte de.

6. Men eftersom han endnu havde een Son, som han havde kjær, sendte han tilsidst ogsaa denne til dem, og sagde: de ville frygte for min Søn.

7. Men de samme Viingaardsmænd fagde til hverandre: denne er Arvingen; kommer, lader os slaae ham ihjel, faa bliver Arven vores.

8. Og de toge og sloge ham ihjel, og kastede ham ud udenfor Viingaarden.

9. Hvad skal da Viingaardens Herre gjøre? han skal komme, og ødelægge Viingaardsmændene, og leie andre Viingaarden.

10. Da sagde (JEsus): have I ikke og læst dette i Skriften: den Steen, som Bygningsmændene forskjøde, den er bleven til en Hoved-Hjørnesteen.

11. Det er sfeet af HErren, og er underligt for vore Dine!

12. Og de søgte at gribe ham, men frygtede for Folket; thi de forstode, at han sagde denne Lignelse mod dem; og de forlode ham, og git bort.

13. Og de sendte nogle af Pharifæerne og af de Herodianer til ham, at de skulde fange ham i Ord.

14. Men de kom, og fagde til ham: Mester! vi vide, at du er sanddru, og sfjøtter om Ingen; thi du anseer iffe

[ocr errors]

an hedge about it, and digged a place for the wine-fat, and built a tower, and let it out to husbandmen, and went into a far country. 2 Ánd at the season he sent to the husbandmen a servant, that he might receive from the husbandmen of the fruit of the vineyard.

3 And they caught him, and beat him, and sent him away empty. 4 And again he sent unto them another servant: and at him they cast stones, and wounded him in the head, and sent him away shamefully handled.

5 And again he sent another; and him they killed, and many others, beating some, and killing

some.

6 Having yet therefore one son, his well-beloved, he sent him also last unto them, saying, They will reverence my son.

7 But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.

8 And they took him, and killed him, and cast him out of the vineyard.

9 What shall therefore the lord of the vineyard do? He will come and destroy the husbandmen, and will give the vineyard unto others.

10 And have ye not read this scripture; The stone which the builders rejected is become the head of the corner:

11 This was the Lord's doing, and it is marvellous in our eyes?

12 And they sought to lay hold on him, but feared the people; for they knew that he had spoken the parable against them: and they left him, and went their way.

13 And they send unto him certain of the Pharisees, and of the Herodians, to catch him in his words.

14 And when they were come, they say unto him, Master, we know that thou art true, and carest

« PreviousContinue »